Mine tips for aktivitetstilpasning!!

Jeg trenger noen ganger en liten påminnelse på at det faktisk er mitt eget ansvar å gjøre det best mulig for meg selv i  hverdagen.  

Si nei når jeg kjenner at det er for mye.
Si ja til 1 time istedenfor 2.

Slutte å ha dårlig samvittighet for at kroppen min  ikke klarer, for jeg kan faktisk ikke noe for at jeg har havnet i denne situasjonen og nå, etter så mange år NEKTER jeg å gå rundt å bære på den dårlige samvittighet  mer.  Jeg nekter!

Så, jeg har laget meg noen " regler" jeg skal følge.
Har egentlig gjort det en stund nå og vet dere, det er så viktig at jeg kan nesten ikke få sagt det nok ganger. 

Mange av dem er nok kjente " regler" for flere  av dere, men er jeg/vi like flink til å følge dem til en hver tid? 

  • Lær deg å si "NEI"
    Sett dine egne grenser og ikke vær redd for å si nei når du trenger det. Husk at du ikke trenger å sammelingne deg med noen andre enn deg selv.
    ​Prioriter hva du bruker kreftene på.
    Prøv å skjerme deg for unødvendig stress og "støy". Glem  husarbeidet eller andre oppgaver og prøv å gjøre noe fint for deg selv innimellom. 


     
  • Husk 70 % regelen! 
    Ikke bruk mer enn 70 % av din totale energi.
    Spar alltid litt og prøv  å unngå situasjoner som fører til symptomøkning og forverring av formen din.


     
  • Lytt til varselsignalene fra kroppen . Ikke  press deg selv til å forsette når du egentlig kjenner at du burde stoppet. Da er du over på " reservetanken" og det er best og hive seg på lading før batteriet flater helt ut. 
    Vi vil helst unngå en krasj!

  • Skjerm deg for mye lys og lyder. 
    Bruk solbriller og ørepropper, eventuelt andre hjelpemidler for å få skjerme fra lyd og lys.
    Generelt er det veldig viktig å ta i bruk de hjelpemidler der man kan for å bedre hverdagen.

     
  • Husk hjelpemidler ikke er flaut, men det er NØDVENDIG!!

     
  • Spar krefter!
    Uansett hvor du er, hjemme eller ute.
    Spar krefter der du kan.  
    Sett deg ned når anledningen byr seg og spar beina og kroppen mest mulig.  

  •  Spis ofte og Lite
    Spis små måltider.
    Det kan være veldig  slitsomt å fordøye for en syk og utmattet kropp. (egenerfaringer og ikke noe kostholdsveiledning eller fasit) da kan små porsjoner være en bedre løsning. 


     
  • ​Hvil mye.
    Ikke prøv å press deg til å komme deg på tur eller trening.
    Det kan være direkte  farlig for en syk kropp som er helt tom for krefter. 
    Ta gjerne i mot råd fra andre, men lytt til kroppen din.
    Du kjenner den best. Hvile er veldig viktig!

 

  • Prøv å få nok søvn.
    Mange sliter med å få sove , noe som igjen gjør dagene vanskelig.
    Dårlig søvnkvalitet er ikke med å gjøre de andre utfordringene i hverdagen noe lettere og derfor er det også viktig at noen tar disse problemene med søvn alvorlig.
    Sliter du med søvnen, snakk med legen din og prøv å få noen gode råd. 
    En god søvnrutine kan være gull verdt! 

  • Smertelindring 
    For dem av oss som lever med kroniske smerter vet hvor mye energi det krever å gå med konstante smerter.
    Smerter tar og tapper en for mye energi rett og slett.
    Det at man skal klare seg uten smertelindring over lang tid når man har ekstreme smerter og  smerteanfall er både veldig utmattende og helt uforsvarlig. 
    Det finnes mange måter/ metoder som kan være aktuelt og til god hjelp for deg,  og det som virker for meg virker kanskje ikke for deg.
    Derfor er det også nesten umulig å gi konkrete tips om akkurat hva en bør gjøre.

    Mitt beste tips om man lever med sterke smerter er:  Få hjelp snakk med legen din.
    Det er ikke normalt at man skal gå med sterke smerter dag ut og dag inn og det er veldig slitsomt for kroppen. 

DU er deg♥

Husk at du ALDRI trenger å sammenligne deg med noen andre enn deg selv! 
Slutt å tenk at du er til bry eller at du er en belastning det er du IKKE 

Ikke vær redd for hva andre mener og tror om de avgjørelsene du tar eller om livet du lever.

//Christine❤

Hvorfor er det TABU å være kronisk syk..?!

Nei, jeg tørr ikke si det til noen.

Nei, jeg kan ikke si det til noen.

De vil ikke forstå.

De skjønner ikke.

Det er så TABU

Nei, det er ikke tabu. 

De aller fleste vil gjerne vite. 

De vil lære. 

De vil prøve å ta hensyn. 

De fleste. Ikke alle, men mange

Vi kan ikke gå rundt å late som at alt er bra.

Vi kan ikke gå rundt med den gode, trygge maska.

 

Vi kan ikke og vi bør overhode ikke.

Men det gjøres uansett. Dessverre. 

Det er fordi det er det tryggeste.

Det er det vi kjenner til, det er det som virker riktig. Fordi ingen vet. 

Jeg gjør det selv, det er ofte på meg maska når jeg går. Selv om jeg vet jeg ikke burde, men det er den frykten for det ukjente. 

Frykten for reaksjonene man får om man forteller hvordan ting EGENTLIG er.

Hvordan vil folk reagere om jeg forteller om livet med kronisk sykdom, om livet med fibromyalgi og ME 

Hvordan vil folk reagere om jeg forteller om at min hverdag er en dag med utfordringer og nøye planlegging 

Hvordan vil folk reagere om jeg forteller om hvordan ting egentlig er?

Hvordan vil folk reagere om jeg sier at jeg må først ta hennsyn til meg selv om de rundt meg skal ha det bra?

Det er så altfor, altfor lett å svare "ja, her er alt bra" - hvis man får et spørsmål. 

Eller "ja, her er det bra". Hvorfor?... Forde folk stiller spørsmål det er enkelt å gjemme seg bak.

Det går ofte i "går det bra?", "er alt bra?", "hvordan går det?"... 

Hadde det vært lettere å svare 110% ærlig om man hadde fått spørsmål som "Hvordan har du det i dag?", "hvordan har dagen din vært?" - litt mer utfyllende spørsmål, og gjerne følge opp spørsmålene med andre spørsmål som viser at du er interessert. Du vil gjerne vite. Og om du får et svar om at ting er tøft, tungt eller andre ting, spør, vis interesse...!! 

Ærlige spørsmål får ærlige svar..

Ingen skal få oppleve det ..

Fikk spørsmålet om at var bra, og svarte at nei, dagen min hadde vært helt forferdelig.. Vi må lære oss å være åpen og ærlig om hvordan vi har det på godt og vondt..! 

 

Vi får ingen ting igjen for å være flink pike....

Folk bør respektere deg for den du er. ..

For at du er ærlig om situasjonen din. 

At du forteller hvordan det er, selv om det er tungt. 

De bør ha respekt for alt motet du viser ved å ikke ta på maska. ... 

Det krever mye styrke i å brette ut litt av livet ditt og fortelle at du ikke har det bra. 

Du gjør deg selv sårbar. Veldig sårbar. Å ved at du ikke får støtte, respekt og kanskje litt hjelp - gjør det at det er veldig lett for deg å stenge deg inne og kanskje ikke åpner deg til neste person. Det er så fryktelig lite som skal til....

Deler tanker , erfaringer med dere Forde jeg vet vi er mange i samme båt... 

Det er vondt å få vite at andre har det tungt.

Det er vondt å vite at de er i mine sko. 

Jeg håper virkelig alle sammen kan ta seg litt i nakkeskinnet og faktisk se at livet er ikke så rosenrødt som du kanskje tror. Det er ikke bare fryd og gammen. Det er tøft. Brutalt....

Vi vet aldri hvordan familie, venner, bekjente eller naboer EGENTLIG har det. Vi bør vise respekt og alltid ha i tankene at noen kan ha det vondt. 

At vi må veie ordene våre litt før de kommer ut.
Er du interessert så spør.
Vis interesse.
Vis tillit.
Vis respekt.
Vis omtanke.
Det er ikke så mye som skal til for å gjøre en dårlig dag om til en god dag....

Kanskje det kun trengs en prat. 

En kaffekopp. 

 

En tekstmelding om at du bryr deg...

En invitasjon til middag, en invitasjon til en gåtur. 

Eller bare det å komme på overaskelsesbesøk.

Det er ikke mye som skal til. Du kjenner personene rundt deg og kan kanskje tenke ut noe som kan hjelpe.

VÆR MOT ANDRE SLIK DU VIL AT ANDRE SKAL VÆRE MOT DEG!!

Man må GI og TA for at alt skal gå.

Du får ikke noe tilbake uten å gi noe. Noen ganger må du gi først. Andre ganger får du først....❤

//Christine 

#fysisksyk #kronisksyk #ME #tabu #sykdom #kroniskmuskelsmertesyndrom #fibromyalgi#korniskutmattelsessyndrom #famile #venner

Harde fakta!

Hva er kronisk sykdom ?
Kronisk sykdom er en sykdom som utvikles langsomt, er langvarig eller tilbakevendende.  
Motstykket til kronisk er akutt.

Eksempel på Kroniske sykdommer er:

-diabetes, hiv, astma, revmatisme, postpoliosyndrom (PPS), dystymi og Alzheimers sykdom, angina.

Hvordan er det å få kronisk sykdom ?
 - De aller fleste vil svare at det er tøft å få kronisk sykdom.
Mennesker er forskjellige, og vi takler påkjenninger på forskjellige måter.
Veldig mange opplever ett tap når man får en kronisk sykdom. 
Det er derfor viktig å la seg få lov til å sørge. 
Noen kan reagere med sinne, sorg og frykt.
Andre kan reagere med lettelse.

Noen mennesker aksepterer forandringen, og gjør det beste de kan med hva de har.
Andre sliter med å finne aksept.

Det kan være vanskelig å godta at livet forandres.


-Det er viktig å forstå at ingen opplever kronisk sykdom likt.

-Det finnes utrolig mange kroniske diagnoser.
-Selv mennesker med like diagnoser opplever sykdommer ulikt.
-Ingen mennesker er like, og slik er det også med sykdom.
-Ingen opplever sykdom helt likt.

-Sykdom utvikler seg ulikt fra person til person.
-På samme tid takler personer sykdommen ulikt

Hvordan leve med kronisk sykdom ?
 - Det er svært viktig med god informasjon.
Kunnskap er gull verdt.
Både for den syke, og for pårørende.
Selv med all informasjon i hele verden, er det også viktig og huske
at ingen opplever sykdommen likt.
Det som står på nett, trenger ikke nødvendigvis å stemme 100% for den som har diagnosen.

Kronisk sykdom rammer ikke bare personen som har diagnose.
Det rammer alle rundt.
Først og fremst de nærmeste;
De som bor sammen med den syke.
Men også andre rundt;
Familie, slekt, venner, naboer, evt kolleger. 

Det finnes mange måter å mestre det på.
Ingen måte er riktig, og ingen måte er feil.
Det som virker for noen trenger ikke å virke for alle.
Det er en livslang læringsprosess.

Den syke lærer ofte noe nytt om sykdommen og om seg selv hele tiden.
Det kan dukke opp nye symptomer

Nye tilleggssykdommer.
Det kan dukke opp nye følelser, 
eller nye måter å håndtere ting på.

Ofte kan kronisk sykdom være vanskelig.
For mange diagnoser er skjult.
Det vil si at man kan ikke alltid se på den syke at vedkomne er syk.
Andre kan ha vanskeligheter med forståelse, sympati, eller det å sette seg inn i andres situasjon.

Kroniske syke forventer ofte at alle skal forstå, 
At andre skal vite hvordan man har det - eller i det minste forsøke.
Man trenger aksept og respekt. 
Her er det også viktig å snu litt på det.
Kroniske syke må forstå at friske personer faktisk ikke kan sette seg inn i det.
De kan ikke vite hvordan det er.
Vi må respektere og akseptere det!

 

Igjen sier jeg det; informasjon er gull verdt!
Åpenhet kan være viktig.
Fortelle de rundt hvordan man egentlig har det.
Hva som skal til for at livet kan bli enklere.

Ikke alle kan jobbe!
Det å være i arbeid gir inntekt.
Men det gir også en identitet. 
Man bidrar til samfunnet.
Man er en del av et fellesskap.
Det er den måten mange er sosiale på.

Når man mister muligheten til å jobbe,
Er det enda et tap.
Man mister mye av seg selv.
Man blir ensom, og føler man ikke bidrar med noe.
Mange føler at de blir en belastning. 

Mange nye følelser kan dukke opp.
Noen kan føle tap, sorg, dårlig samvittighet osv.
Mens andre føler lettelse, glede og frihet.
Igjen er det ingen av delene som er rett eller galt.

Det aller viktigste er å respektere hverandre.
Aksepter at ikke alle er like.
Selv om noen kan klare å jobbe og fungere normalt med en type diagnose,
Er det ikke slik for alle med samme diagnose.

Ingen har valgt å bli syk.

Mange mennesker lever med smerter.
Ikke alle får diagnoser.
Ikke alle blir tatt på alvor, ikke alle blir trodd.

Ca. 19 % av voksne europeiske mennesker er plaget av smerter som er av graden
moderate til alvorlige smerter.
De fleste med kroniske smerter syntes smertene styrer livet deres,
reduserer livsglede og livskvalitet,
Og svært mange sliter med både jobb og sosial-liv. 

Smertepasienter får ofte tilleggsproblemer som 
Søvnmangel, konsentrasjonsproblemer og kronisk tretthet.

//
Christine

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017
Christine Eriksen

Christine Eriksen

31, Sarpsborg

Livsglad Jente fra Sarpsborg bostatt i Fredrikstad Sivilstatus: Gift Barn: Jente født 06 & Gutt født 08 /Bonusdatter født 00 Livsmotto: Time flies the same makes life

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits